HVA RETNING SKAL OLJEPRISEN?

I dette innlegget vil jeg dele noen av mine observasjoner av og refleksjoner for hva sannsynlig retning oljeprisen vil ta i nær fremtid.

Innenfor OECD blir nå et voksende antall forbrukere av økonomiske årsaker drevet til å redusere sitt forbruk av dyr olje. I noen tilfeller der substitusjon med andre og billigere energikilder er mulige, så skjer dette, ref også figur 10. Dette gir nå en svakere global etterspørselsvekst samtidig med at tilbudssiden bedres blant annet gjennom fortsatt vekst i utvinningen av skiferolje (tight oil) og oljesand og OPEC antas å ha noe reservekapasitet.

Figur 01: Diagrammet viser utviklingen i den nominelle oljeprisen (Brent Spot) fra januar 1990 og til tidlig juni 2013.

Figuren illustrerer også at den sterke gjeldsveksten (også) tillot vekst i oljeprisen og at gjeldsveksten nå er lavere. Samtidig har forbrukerne gradvis fått en svekket evne til å betale for dyr olje mens kostnadene for de marginale fatene er generelt voksende.

Bevegelsene i oljeprisen de siste årene kan også skape inntrykk av at oljeprisen har vært gjenstand for spekulativt press. De som tjener på en høyere oljepris er mange; oljeselskapene (både private og nasjonale) selvsagt, men også leverandører av varer og tjenester til oljeselskapene. Mindre fokus har det vært på at økte investeringer skapt av en høyere oljepris ofte resulterer i økt bruk av gjeld av oljeselskapene for å skape finansiell vekst. Leverandørene av gjeld/kreditt (banker/finansinstitusjoner) til oljeselskapene har dermed fått vekst i sitt inntektsgrunnlag til en svært lav risiko.

Selskapene bruker gjeldsvekst for å øke/holde oppe utvinningen av olje og gass og dermed det finansielle overskuddet. Veksten i de finansielle overskuddene for oljeselskapene som tillot vekst i investeringene for ny kapasitet var også drevet av privat og offentlig gjeldsvekst.

Gjeldsveksten har nå bremset og på et eller annet tidspunkt vil denne reverseres for å bringe gjeldsoverhenget ned, dette bør også ventes å få følger for oljeetterspørselen og dermed oljeprisen.

VERDENS OLJEFORSYNING, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

Dette innlegget er en oppdatering på utviklingen i verdens forsyning av energi i væskeform per august 2012 slik dette er rapportert av EIA. I presentasjonen er verden delt inn i fire økonomiske grupper; OECD, Russland, OPEC og resten av verden (ROW; Rest Of World).

Fortsatt mener jeg den globale forsyningen av råolje har potensial for å vokse med 1,0 – 1,5 Mb/d (Mb/d; Millioner fat per dag) gjennom 2013 drevet av responsen til en strukturelt høyere oljepris. Forsyningen er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer (Bakken og Eagle Ford i USA) bitumen i Canada, tilbakevending av produksjon i Libya og potensial for vekst fra Irak. Fra 2013 vil Manifa i Saudi Arabia ha potensial til å levere 0,9 Mb/d. Inkludert i forsyningsveksten vil være en normalisering av produksjonen fra Sudan der utvinningen siste året har blitt redusert med 0,4 Mb/d.

Dette skjer mens forbruket i OECD faller med bakgrunn i svakere økonomisk aktivitet og det kommer motstridende oppfatninger om størrelsen på den videre økonomiske veksten for India og Kina.

VERDENS OLJEFORSYNING

Figur 01; Diagrammet ovenfor viser utviklingen i verdens forsyning av råolje og kondensat (grønne kolonner), NGPL (Natural Gas Plant Liquids; etan, propan, butan (lys blå kolonner)), annen energi i væskeform (etanol, biodiesel etc. (røde kolonner)) og volumøkninger fra raffinering (refinery gains; gule kolonner) har utviklet seg fra januar 2001 til august 2012. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

Dataene fra EIA viser nå en vekst i forsyningen av råolje og kondensat og denne veksten er drevet av vekst i utvinningen av olje fra skifer, bitumen og etter hvert fra funn som krever en høy pris for å gi lønnsomhet.

BLIR KULL BROEN INN I ENERGIFREMTIDEN?

I dette innlegget vil jeg kort vise noen inntrykk basert på data fra BP Statistical Review 2012 om utviklingen i verdens energiforbruk for årene 1965 – 2011. Etter finanskrisen i 2008 har veksten i verdens energiforbruk tatt seg kraftig opp, godt hjulpet av kraftig vekst i offentlige budsjettunderskudd.

Figur 1: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser utviklingen i verdens energiforbruk splittet på kilde for årene 1965 – 2011. MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter.

Verdens energiforbruk har doblet seg de siste 35 årene, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2 %. Å spå utviklingen fremover er vanskelig, men utviklingen i gjeldssituasjonen for noen av de største økonomiene ventes nå å påvirke den fremtidige banen for energiforbruket og dermed prisingen. Ser en nærmere på dataene så blir en del andre trender tydeligere.

NOEN FÅ INNTRYKK FRA BP STATISTICAL REVIEW 2012

Dette innlegget er i hovedsak noen diagram basert på BP Statistical Review 2012. Forhåpentligvis er diagrammene selvforklarende og videre at de enkelt formidler hvor fremtidig vekst i den globale oljeforsyningen mest sannsynlig vil komme fra.

VERDENS OLJERESERVER

Figur01: Diagrammet viser utviklingen i verdens oljereserver etter kategoriene konvensjonell olje som inkluderer råolje, kondensat og NGL, oljesand (hovedsakelig bitumen) og tung olje fra Orinoco i Venezuela. Utviklingen i oljeprisen er også inkludert.

Videre i dette innlegget er verden delt inn i 4 økonomiske soner, OECD, FSU (Former Soviet Union; tidligere Sovjetunionen), OPEC og ROW (Rest Of World; resten av verden).

TRENDER I DEN GLOBALE OLJEETTERSPØRSELEN, EN OPPDATERING JUNI 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til januar 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen noe som har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.