BP STATISTICAL REVIEW 2012 OG NATURGASS

I dette innlegget presenterer jeg litt om utviklingen i verdens reserver av naturgass, utvinnings og forbruksutviklingen. I presentasjonen er BPs inndeling av verden i 6 regioner beholdt. Prisutviklingen for naturgass blir også berørt ettersom det har utviklet seg store regionale forskjeller i prisingen av naturgass.

Naturgass utgjorde knappe 24 % av den globale energimixen i 2011 og naturgass har fra enkelte hold blitt utropt til å bli energibroen inn til fremtiden. Som vist i dette innlegget vokser kull sin andel i den globale energimixen, mens naturgass opprettholder sin posisjon.

Figur 01: Figuren viser utviklingen i de globale reservene for naturgass etter region for årene 1980 – 2011.

I likhet med olje så har naturgassreservene vokst ettersom pris og teknologisk utvikling har økt anslagene over de økonomisk utvinnbare reservene. Størst reservevekst har det vært i Turkmenistan (Eurasia). Så langt har ikke reservene av gass fra skifer blitt reflektert i rapporteringen av reserver for Nord Amerika.

Figur 01 illustrerer at verdens naturgassreserver er ulikt fordelt med rundt 36 % i land som tidligere tilhørte Sovjetunionen (FSU; Former Soviet Union) og rundt 38 % i Midt Østen. Verdens naturgassreserver vil teoretisk kunne opprettholde et forbruk på 2011 nivå i mer enn 60 år.

BLIR KULL BROEN INN I ENERGIFREMTIDEN?

I dette innlegget vil jeg kort vise noen inntrykk basert på data fra BP Statistical Review 2012 om utviklingen i verdens energiforbruk for årene 1965 – 2011. Etter finanskrisen i 2008 har veksten i verdens energiforbruk tatt seg kraftig opp, godt hjulpet av kraftig vekst i offentlige budsjettunderskudd.

Figur 1: Diagrammet (basert på data fra BP Statistical Review 2012) ovenfor viser utviklingen i verdens energiforbruk splittet på kilde for årene 1965 – 2011. MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter.

Verdens energiforbruk har doblet seg de siste 35 årene, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 2 %. Å spå utviklingen fremover er vanskelig, men utviklingen i gjeldssituasjonen for noen av de største økonomiene ventes nå å påvirke den fremtidige banen for energiforbruket og dermed prisingen. Ser en nærmere på dataene så blir en del andre trender tydeligere.