I kjølvannet av de voksende olje/energiprisene fra rundt midten av forrige tiår så svarte olje/energiselskapene på pris og etterspørselsøkningene med å økte investeringer i ny utvinningskapasitet, også gjennom massiv økning i bruk av gjeld, alt basert på forventninger til strukturelt høyere olje/energipriser.

Flere analyser (Goldman Sachs og andre) viser at oljeselskapene nå er avhengige av en høy oljepris (mye over $100/fat) for å være såkalt kontantstrøm nøytrale etter utbytte og gitt planlagte investeringsporteføljer. Om oljeprisen blir lavere vil oljeselskapene enten måtte utsette investeringer og/eller øke gjeldsopptaket. Også oljeselskapene har en grense for mye gjeld de kan ta opp. En gjennomgang av regnskapene til flere av de større oljeselskapene viser at disse har økt gjelden sin betydelig de siste årene.

Det som gjelder for husholdninger, offentlige budsjetter osv gjelder også for oljeselskaper; på et eller annet tidspunkt går de i såkalt gjeldsmetning (gjeldskapasiteten er brukt fullt ut).

Forbrukssiden venter jeg vil svekkes i tiden fremover drevet av tiltak for å få ned gjeldsmengden (innstramningstiltak), negativ utvikling i reallønn, voksende arbeidsledighet og etter hvert videre fall i formuer/verdier på eiendeler, ettersom reprising vil fortsette.

Så om tilbuds/etterspørselsmekanismene ikke virker fullt ut for prising av olje så vil forbrukernes gjenstående valg være å redusere forbruk i form av volum, noe som nå skjer i real time.
Videre viser forbrukssiden (drevet av pris) nå vilje til i voksende grad å bytte til billigere energikilder som kull.

Understrømmene synes nå generelt å signalisere at den globale gjeldsveksten er i ferd med å nå et klimaks (den kan enda pågå noen år om sentralbankene fortsetter å ”drifte” økonomiene). For noen land har prosessen med å finne tilbake til et lavere økonomisk ”nivå” startet.

Når (den globale) gjeldsveksten stopper opp så vil dette påvirke etterspørselen av alt også energi. Energi er ikke immun mot prisdannelsen fra tilbuds og etterspørselsbalansen.
Når gjeldsveksten når toppen vil det også påvirke etterspørselen av varer også fra Kina (jeg tviler på en full dekopling, ettersom Kinas økonomi også er avhengig av utviklingen i OECD.) Lavere eksport fra Kina påvirker også etterspørselen deres etter råvarer og energi, noe som nå merkes i Australia).

På det tidspunktet da gjeld ikke lenger kan brukes til å drive økonomisk vekst (gjeld brukt for å skape økonomisk vekst er uorganisk og derfor ikke bærekraftig) så blir resultatet et såkalt økonomisk tilbakeslag (som vil være immun mot propaganda).

Fallende etterspørsel skal i et fritt marked skape nedadgående prispress, også for energi. Lavere olje/energipriser svekker olje/energiselskapenes evne til å investere i ny kapasitet.
Nå synes vi å være ved et krysningspunkt for hva evne forbrukerne har til å betale for ”dyr” olje og hva oljepris oljeselskapene trenger for å bringe ny olje til markedet.

Paradokset kan være at vi går inn i en periode med fallende etterspørsel og fallende priser som skaper et inntrykk av et marked som er overforsynt. Noe tid etter vil det igjen bli et tilbudsunderskudd (skapt av uttømming og fallrater) som driver prisene oppover.
Når vi kommer til dette punktet gjenstår det å se om forbrukerne har evne og vilje til å betale det oljeselskapene trenger for å bringe frem ny kapasitet.

Gjennom en periode med lavere etterspørsel og lavere priser svekkes olje/energiselskapenes evne til investeringer, mange kan bli tvunget til å prioritere gjeldsbetjening. Effekten fra selv et moderat fall i finansielt overskudd (fra et moderat prisfall) for et selskap som har brukt gjeldskapasiteten sin kan være dramatisk.

Rune