HØYE NATURGASSPRISER GIR ØKTE UTSLIPP AV KLIMAGASSER

Naturgass blir ofte fremstilt som et nært grønt alternativ som vil kunne bli broen inn til energifremtiden. Dette fordi naturgass sammenlignet med kull har lavere utslipp av klimagasser for hver produsert energienhet.

I innlegget ”BLIR KULL BROEN INN I ENERGIFREMTIDEN?” ble det vist hvordan kull sin andel i den globale energimixen har vokst de siste årene.

Figur 1: Figuren viser utviklingen i det britiske energiforbruket etter kilde for årene 1965 – 2011 uttrykt i Millioner Tonn Olje Ekvivalenter (MTOE). (Data fra BP Statistical Review 2012).

I Storbritannia har totalt energiforbruk falt med 13 % fra 2005 til 2011 og kullforbruket var jevnt fallende, men startet å vokse igjen i 2010.

I dette innlegget presenterer jeg mer detaljert utviklingen i Storbritannia, en utvikling som også kan dokumenteres for andre land der vedvarende høye priser på fyringsolje og naturgass nå gir raskt voksende bruk av kull og ved fra voksende ulovlig felling av trær.

I USA resulterer nå lave naturgasspriser at noe kull i elektrisitetsproduksjonen blir erstattet med bruk av naturgass.

SKIFERGASS

Dette innlegget presenterer litt om skifergass i USA med noen utvalgte utsagn fra e-poster, intervjuer og presentasjoner om skifergass. Den omfattende dokumentasjonen som det er referert fra ble publisert av The New York Times 25. juni 2011.

Videre litt om nylig foretatte nedskrivninger hos noen av selskapene som opererer i USA med utvinning av gass fra skifer

EIA har en god introduksjon til skifergass.

OMRÅDER FOR UTVIKLING AV OLJE OG GASS FRA SKIFER

Figur 01: Kartet overfor fra EIA (Energy Information Administration) viser områdene i Nord Amerika som nå er identifisert å inneholde utvinnbare forekomster av gass og olje i skifer. Områder som nå har en høy aktivitet og utvinning er; Bakken (Nord Dakota), Barnett (Texas), Eagle Ford (Texas), Fayetteville (Arkansas), Haynesville (Louisiana/Texas), Marcellus (New York/Pennsylvania/Vest Virginia).

Alle skifergassområdene er ikke like, og normalt vil de beste områdene bli utviklet først (lavest hengende frukt). Siden vil områder som er mer krevende bli utviklet om forventet lønnsomhet tillater det.

Innenfor samme område kan det være store variasjoner i blant annet tykkelse av organiske soner, hvor dypt disse ligger og hva typer hydrokarboner som er tilstede.

BP STATISTICAL REVIEW 2012 OG NATURGASS

I dette innlegget presenterer jeg litt om utviklingen i verdens reserver av naturgass, utvinnings og forbruksutviklingen. I presentasjonen er BPs inndeling av verden i 6 regioner beholdt. Prisutviklingen for naturgass blir også berørt ettersom det har utviklet seg store regionale forskjeller i prisingen av naturgass.

Naturgass utgjorde knappe 24 % av den globale energimixen i 2011 og naturgass har fra enkelte hold blitt utropt til å bli energibroen inn til fremtiden. Som vist i dette innlegget vokser kull sin andel i den globale energimixen, mens naturgass opprettholder sin posisjon.

Figur 01: Figuren viser utviklingen i de globale reservene for naturgass etter region for årene 1980 – 2011.

I likhet med olje så har naturgassreservene vokst ettersom pris og teknologisk utvikling har økt anslagene over de økonomisk utvinnbare reservene. Størst reservevekst har det vært i Turkmenistan (Eurasia). Så langt har ikke reservene av gass fra skifer blitt reflektert i rapporteringen av reserver for Nord Amerika.

Figur 01 illustrerer at verdens naturgassreserver er ulikt fordelt med rundt 36 % i land som tidligere tilhørte Sovjetunionen (FSU; Former Soviet Union) og rundt 38 % i Midt Østen. Verdens naturgassreserver vil teoretisk kunne opprettholde et forbruk på 2011 nivå i mer enn 60 år.

HISTORISK NORSK GASSUTVINNING OG PROGNOSE MOT 2020

I dette innlegget vil jeg presentere noe om historisk norsk gassutvinning og utvikling i funn og reserver og hva data fra Oljedirektoratet (OD) nå gir av forventninger til norsk gassproduksjon mot 2020.

Figur 1: Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i norsk gassutvinning etter felt fra 1996 og til 2011 slik dette har blitt rapportert av OD. Figuren viser også en prognose (laget av forfatteren) for perioden 2012 og mot 2020. Prognosen omfatter alle produserende og besluttede felt og tar høyde for utvikling i R/P (reserver dividert med produksjon), ODs estimater for gjenværende utvinnbart, anleggsbegrensninger osv.. Prognosen inkluderer ikke effekten fra nedstengning av felt ettersom disse blir ulønnsomme. I figuren er også vist utvinningsspennet ventet av Olje og Energidepartementet (OED) og en prognose fra IEA (International Energy Agency) mot 2020.

Norsk gassutvinning ventes å nå en ny høyde i 2012 (se også figur 2) etter at den falt noe fra 2010 til 2011. For perioden 2012 til 2015 vil den norske gassproduksjonen befinne seg på hva som for alle praktiske formål vil være å betrakte som et platå.  Fra 2016 ventes den norske gassutvinningen å falle bratt mot 2020.

Utvikling av noen av feltene i Norskehavet (Aasta Hansteen, Linnorm og 6506/6-1 (Zidane?)) med mulig oppstart i 2016, er vist i figur 4 i dette innlegget og vil kunne utsette og bremse det forventede fallet vist i figur 1.