TRENDER I VERDENS OLJEFORBRUK, EN OPPDATERING DESEMBER 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD, noen OECD land og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til juli 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen som igjen har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

TRENDER I DEN GLOBALE OLJEETTERSPØRSELEN, EN OPPDATERING JUNI 2012

I det forrige innlegget presenterte jeg hvordan den globale forsyningsutviklingen hadde vært for all energi i væskeform. Det totale forsyningsbildet (tilbudet) blir nøye overvåket av mange. I dette innlegget vil jeg presentere hvordan forbruksutviklingen (forbruk/etterspørsel utgjør den andre siden av likningen for tilbud og etterspørsel) har vært for OECD og landene utenfor OECD (non OECD).

Gjennom det siste tiåret har det skjedd et skifte der OECD har redusert sitt oljeforbruk mens landene utenfor OECD har hatt en sterk vekst.

OECD

Figur 1; Diagrammet ovenfor viser hvordan forbruket av all energi i væskeform har utviklet seg fra januar 1990 til januar 2012 for landene i OECD. I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i oljeprisen, Brent.

I den siste tiden har oljeforbruket innenfor OECD igjen vist en fallende tendens.

Et paradoks her kan være at en utilsiktet effekt fra de økonomiske tiltakspakkene bidrar til å by opp oljeprisen noe som har bidratt til å svekke gjeninnhentingen i OECD.

”IT’S THE DEBT, STUPID”

Historisk har resesjoner og svak økonomisk vekst av mange blitt forklart på en måte som kunne vært hentet rett ut fra en scene i filmen ”Casablanca”.

Jepp, oljeprisen befant seg blant de vanlige mistenkte.

Gjennom de siste tiårene har flere land gjennom privat og offentlig gjeldsoppbygging økt og trukket frem i tid total etterspørsel. Dette gir prisstøtte for omtrent alt. Dette lar seg gjøre inntil det ikke kan. Det som kommer da er tiltak for å få ned gjeldsgraden.

Nå er vi i startfasen av hva nedbygging av en for høy gjeldsgrad innebærer. For de landene det nå gjelder gir dette seg utslag i ulike innstramningstiltak som også rammer oljeetterspørselen.

Økonomiene må kunne ha råd til å bringe olje til markedet. Den oljeprisen økonomiene nå har råd til er fallende, mens prisen for ny forsyning (det marginale fat) er økende.

2004 synes å representere et vannskille da oljeprisen beveget seg høyere samtidig med at landenes totale gjeldsgrad akselererte.

Figur 1: Figuren viser utviklingen i oljeprisen fra 1995 og inntil nylig. I diagrammet er også tegnet inn løpende snitt av oljeprisen for 1, 2, 3, 4 og 5 år og dette illustrerer at oljeprisen har beveget seg til et strukturelt høyere nivå.

Den kraftige prisstigningen mot sommeren 2008 og den følgende priskollapsen har noe bobleaktig over seg.

I dette innlegget vil jeg presentere data som indikerer at mange økonomier nå er mer sensitive til renteøkninger enn økninger i oljeprisen.